Frarår økt biomasse i laksemerder i Stavanger
Naturvernforbundet i Rogaland mener at Stavanger Kommune må avslå Eidesvik Laks AS sine søknader om 33% økning i MTB (maksimal tillatt biomasse) ved lokalitetene 18275 Kjeringå, 13221 Nautvik og 11939 Smal Skar.
Fjordene i Ryfylke har for lengst passert tålegrensen for oppdrettslaks, og de ferske resipient-granskningene som er vedlagt søknadene viser dette med all tydelighet. Eidesvik Laks hevder at en av MOM-B prøvene har misvisende resultat fordi den ble tatt da det var fisk i anlegget. Dette er jo faktisk helt feil: selvsagt skal man kunne ta prøver når som helst – også når det er fisk i anlegget! Det er jo dette som viser hvordan miljøpåvirkningen er under normal drift.
Og dersom normal drift ved anleggene fører til bunnforhold med miljøtilstand 3 – DÅRLIG/ 4 – MEGET DÅRLIG, er det svært uforsvarlig av Stavanger Kommune å tillate 33% vekst i lakseoppdrett. Snarere bør lokalitetene få redusert sin tillatte biomasse, eller pålegg om å flytte driften inn i lukkede merder.
Her er et utdrag av MOM-B prøven fra 11939 Smalskar datert september 2019, der prøveresultatet så vidt faller i kategori 3 -DÅRLIG, på grensen til 4 – MEGET DÅRLIG.
Det er kjent at oppdrettsnæringa utgjør den desidert største trusselen mot den atlantiske villaksen, en art som Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare. Videre avslører en fersk rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (november 2019) at 80% av 430 norske sjøørretbestander er i «dårlig» eller «svært dårlig» stand, og at lakselusa står for den klart største negative påvirkningen[1].
Som det fremgår av denne tabellen fra rapporten er vassdragene i Rogaland i spesielt dårlig forfatning, med lakselus som den klart fremste negative faktoren. Og en økning på 33% i MTB ved én lokalitet, som i tillegg ikke skal utvides i areal, vil utvilsomt gi lakselusa enda bedre vekstvilkår; 33% mer fisk samlet på det samme arealet!
Denne tabellen alene burde være grunn nok til å avslå alle søknader om økning av MTB i Rogaland.
Men det er ikke bare lusa fra oppdrettsanlegg som påvirker villfiskbestandene våre negativt. Rømt oppdrettslaks regnes som en vel så stor utfordring, og diverse forurensing påvirker et mangfold av marine organismer negativt. Ved økning i tillatt biomasse øker også alle de negative miljøpåvirkningene fra oppdrettsnæringen. I 2017/ 2018 anmodet regjeringen om en økning på 2% i MTB, og for 2019/2020 er det snakk om en økning på 6% i MTB for akvakulturtillatelser. Derfor finner vi det totalt uforsvarlig av Eidesvik å søke om 33% økning for sine lokaliteter!
33% økning i lakseproduksjon vil føre til 33% mer problemer med lakselus, rømming, fôrspill, avføring og medikamentutslipp med påfølgende krill- og rekedød, samt 33% mer grunnlag for bruk av villfanget leppefisk; en annen stor miljøpåvirkning vi ser de negative konsekvensene av i Rogaland.
På toppen av det hele ligger lokalitetene Nautvik og Kjeringå i nærheten av kjente bevaringsverdige naturverdier i sjø, som f.eks. ålegressenger.
Vi anmoder derfor Stavanger Kommune på det sterkeste om å gi avslag på Eidesvik AS sine søknader.
Ingen kraftutbygging i Lusaheia
27. mars 2020
Gråfollåna i Lusaheia landskapsvernområde får renne som det alltid har gjort. Kraftutbygging i elva er uaktuelt, fastslår Miljødirektoratet.
Vil Nikolai Astrup ta sin del av ansvaret for å stanse tapet av biologisk mangfold?
2. april 2020
Den planlagte omkjøringsveien på Karmøy blir lakmustesten på om Nikolai Astrup og den blågrønne regjeringen nå foretar en kursendring for å ta vare på natur og artsmangfold.
