Måkeholmen i Mosvatnet – en suksesshistorie
I 2009 hekket det ikke en eneste måke på Måkeholmen i Mosvatnet. Ti år seinere, i 2020, er Måkeholmen hjem for Rogalands største hekkebestand av den utryddingstruete hettemåka. Hvordan kunne det skje?
Det er ikke mystisk. Det er kort og godt et resultat av systematisk rydding av krattskogen på holmen. Verken hettemåka eller andre måkefugler hekker i trær. De bygger heller ikke reir på bakken der villnisset rår. Måkene må ha åpne arealer med frie fluktveier. Det har de fått på Måkeholmen og takken er at Stavanger er vertskap for en utryddingstruet art. Det er verdt å være stolt av!
Etablert i 1959
Hettemåkenes historie i Mosvatnet er ganske kort. Den første kolonien ble etablert på Måkeholmen i 1959. I 1963 var det tilløp til hekking i sivvegetasjon sør og øst i vatnet. Ved telling i 1975 ble det funnet om lag 100 hekkende par, men nå var bestanden fordelt på begge holmene, altså Måkeholmen og Ørnaholmen også omtalt som Storeholmen. Denne holmen forsvant i utfyllinger da Motorveien ble bygd på 1970-tallet.
I 1977 og 1978 ble det anslått 350 til 400 par hekkende hettemåker. På dette tidspunktet var Ørnaholmen forsvunnet i utfyllinger.
Hettemåkene var i sterk vekst på 1970-tallet. På myra bak de militære gjerdene ved Madlaforen ble det i 1975 talt over 2700 reir med egg og unger. Det var Stavangers desidert største «fuglefjell» og en av de største kolonien på Jæren.
Kollaps
Så gikk det raskt nedover med hettemåkene. Ikke bare på Madlaforen og på Jæren, men også i Norden og i Europa. I 1975 talte Steinar Eldøy ca 9400 par hekkende hettemåker fordelt på 13 lokaliteter på Jæren. 34 år seinere, i 2009, oppsøkte Erling Sømme Kielland de samme 13 hekkeplassene. Resultatene var nedslående. Bare tre av stedene hadde kolonier og disse var betydelige lavere enn i 1975. Totalt ble det talt cirka 330 hekkende hettemåkepar på Jæren. Det er en nedgang på ca 96 prosent i løpet av drøyt 30 år.
Naturkrisen skjer altså rett utfor stuedøra vår. Og det skjer foruroligende raskt. Hettemåka er en av flere «hverdagsfugler» som har blitt desimert på kort tid. Vipe og fiskemåke er to andre vanlige arter som har havnet på rødlista over truede arter.
Men tilbake til det gledelige unntaket i Mosvatnet.
Andedammen
Etter at Ørnaholmen forsvant og Måkeholmen langsomt grodde igjen med krattskog, fant hettemåkene nytt tilhold i den såkalte Andedammen. Parkvesenet bygde en turvei over ei stor bukt som opprinnelige gikk inn til Trafostasjonen i Peder Klows gate. Her vokste det opp en bestand med sjøsivaks der hettemåkene bygde sine reir.
I 2005 var det to mindre kolonier på Måkeholmen og i Andedammen. Fem år seinere, i 2010, var det kun Andedammen som hadde 20-30 par hekkende hettemåker.
Suksesshistorien
Vinteren samme år startet ryddingen av måkeholmen i regi av Naturvernforbundet. Allerede våren samme år tok hettemåkene i bruk Måkeholmen. Hvert år siden har Måkeholmen blitt ryddet for hurtigvoksende pil, selje, hyll og bringebær. Hekkebestanden har økt og hekkesuksessen har vært god. I mai 2020 ble hekkeholmen fotografert med drone. Opptellingen viste at det var ca 570 individer på holmen. Ut fra dette kan man nøkternt anslå at holmen har et sted mellom 200 og 250 hekkende par hettemåker. Større hekkekoloni fins ikke noe annet sted i Rogaland.
God mattilgang
Hvorfor hettemåkene har respondert så positivt på rydding av Måkeholmen er ikke vanskelig å forstå. Hekkeplassen er trygg og godt beskyttet for forstyrrende ferdsel og har lavt predatorpress. Det er god tilgang på mat enten fra folk som aktivt fôrer vannfugler eller mat som kastes på gaten. I tillegg er det aktivt jordbruk i kort flygeavstand fra Mosvatnet. Jordbruket representerer en god og næringsrik matkilde. Hettemåkene er dessuten elegante flygere som kan fange insekter som til tider svermer over vannflaten.
Måkeholmen er viktig bidrag for å unngå at hettemåkene blir utryddet. Det er et naturproduktivt tiltak, det vil si at man oppnår gode resultater med beskjedne tiltak og investeringer. Tilsvarende kan og bør gjennomføres i andre kommuner. For eksempel på gjengrodde Hålandsholmen i Randaberg som inntil for 20 år siden hadde en god og stabil hekkbestand av hettemåker.
Tekst: Erik Thoring og Linn Marie Flølo
Bilde: Espen Mills
Nyeste nyheter
- En gladnyhet for naturen!
- To gode nyheter fra Mosvatnet
- Ville fylle fjorden med oppdrett. Nå settes foten ned
- Urovekkande utsikter for naturen i Rogaland
- Nå står kampen om vindkraft i Sirdal
- Smertegrensen for villreinen i Ryfylke er overskredet. Nå kan det bli enda verre
- Nye detaljer for gruveplanene som vil rasere store naturområder
- Vellykket Vassdragstreff i Suldal
Jippi - Skurvedalen er vernet!
3. desember 2020
Nå er hele Skurvedalen i Lysefjorden vernet som naturreservat med verneformål skog.
La elva få leve!
25. januar 2021
Ved Osane sør i Sandsavatnet har Småkraft AS fått konsesjon for å bygge kraftverk ved å utnytte fallet mellom Grunnevatn og Botnavatn. Det er ett av få vassdrag i Suldalsheiane som fortsatt renner fritt etter at Ulla-Førre utbyggingene ble fullført på 1980-tallet. Et vakkert og lite berørt elvelandskap med store naturkvaliteter.
Kontaktinfo
Post: Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger
Besøk: Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger.
Inge Steenslands hus, Henrik Ibsensgate 61, 4021 Stavanger
Telefon NiR: 966 10 221
E-post: rogaland@naturvernforbundet.no
Åpningstid kontoret: 08.30–15.30
Telefon BVJ: 977 12 253
E-post: hanne@bvj.no
Telefon utleie: 977 94 816
E-post: utleie@mostun.no
Kontonummer drift: 1503 80 05879
Giverkonto (naturvernfadder): 3201 41 63327
Organisasjonsnummer: 971 339 993