Utvid Enovastøtten til husholdninger!
Verden trenger mer natur, både for å bremse klimaendringene og for å stanse tapet av arter og økosystemer. Samtidig må vi over på 100 prosent fornybar energi slik at vi unngår skadelig global oppvarming med de negative konsekvensene det får for mennesker og natur. Da må vi skaffe fornybar energi på den mest miljøvennlige måten, og det kan vi gjøre fra våre tusen hjem.
I 2018 ble ansvaret for Enova overført fra Olje- og energidepartementet til Klima- og miljødepartementet. Vi hadde håpet at dette skulle medføre en opptrapping av innsatsen for å stimulere husholdninger til å ta i bruk lokalprodusert og fornybar energi som solenergi. Det som i stedet har skjedd er at Enova varsler reduksjon i støtten husholdninger kan få for å ta i bruk bl.a solfangere og solcelleanlegg. Opprinnelig skulle dette iverksettes i april 2020. Det ble så utsatt til juli 2020, deretter januar 2021, og nå er det varslet at dette skal iverksettes juli 2021. Da skal Enova komme tilbake med et mer treffsikkert tilbud uten at det er spesifisert i hvilken retning det vil dreie. Vi håper dette innebærer økt og utvidet støtte til energieffektiviseringstiltak og lokal produksjon av energi.
Regjeringen har et mål om at energiforbruket i bygg skal reduseres med 10 TWh innen 2030, og at mulighetene for egenprodusert energi skal styrkes. Det er et stort potensial for energieffektivisering og egenproduksjon av strøm i de enkelte husholdninger og dette målet kan nås med bruk av gode virkemidler rettet mot alle som skal bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet.
Enovastøtten som virkemiddel
Virkemiddelapparatet for å fremme bruk av mer solenergi i husholdninger er i dag i praksis begrenset kun til tilskuddsordningen fra Enova. Signalet som sendes til innbyggerne når støtten reduseres er at teknologien ikke er verdt å satse på. Det er leit, all den tid det ikke er sant, men også fordi det er så mange grunner til å satse enda mer på solenergi! Når paneler monteres på allerede eksisterende tak og fasader medfører det ingen naturinngrep. Produksjon av paneler er energikrevende, men likevel er tilbakebetalingstiden for energisatsen relativt kort og i en livsløpsanalyse er dette en klimavennlig form for energiproduksjon. Det gis umiddelbar effekt ved montering, og det er ikke tap til nettet ved lokal produksjon av strøm og varme. Lokal produksjon bidrar også til å avlaste nettet og kan være med å redusere effekttopper. I tillegg er det minimalt med driftskostnader og vedlikehold i 20–30 årene etter installasjon, noe som fører til at anleggene gir gratis strøm eller varme i flere år etter at det er nedbetalt. Løsningene kan tilpasses både eksisterende og nye bygg, og panel kan legges både på tak og fasader. Sist, men ikke minst, så er det et viktig bidrag i det grønne skiftet som forbrukerne kan være med på!
I dag betaler husholdningene mer til Enova gjennom påslaget på nettleien enn de får tilbake gjennom Enovatilskuddet. I 2020 utbetalte Enova i underkant av 156 millioner kroner til energitiltak i husholdningene. I fireårsavtalen mellom departementet og Enova for perioden 2017 – 2020 er det presisert at 250 millioner årlig skal være et minimum. I 2020 ble ikke pengene som er satt av til energitiltak i boliger brukt opp – mye pga korona -, men likevel fastholder de varslet kutt i eksisterende tiltak og støttebeløp fra 1. juli 2021. Dette skjer til tross for at rammen for den neste fireårsperioden økes til 300 millioner årlig.
Borettslag og sameier
Borettslag og sameier kommer særlig dårlig ut med dagens system. De utgjør 1/3 av husholdningene, men mottar langt mindre enn 1/3 av støtten. Vi ønsker derfor at støtteordningene for borettslag og boligsameier må forsterkes.
Med dagens regelverk er det ikke mulig med nabodeling av strøm i borettslag og sameier, så her må en legge opp til utnyttelse av produsert energi i fellesområder. Tilrettelegging for ladeanlegg for elbiler er dermed blitt en fin måte som beboerne i borettslag kan nytte lokalprodusert energi. Men etablering av lademuligheter for elbil i landets borettslag og sameier går for tregt, og vil gjøre det vanskelig å nå målet om at alle nye biler skal være utslippsfrie i 2025. Vi ønsker derfor at Enova innfører en landsdekkende støtteordning for ladeinfrastruktur i borettslag og sameier.
Øk- ikke kutt i støtten!
Fremfor å kutte burde støttebeløpet økes for energitiltak som allerede er etablert og som en ser har virkning. Tilskudd til husholdninger støtter populære tiltak som folk flest har økonomi til å gjennomføre. For myndighetene er det snakk om småpenger – både det som gis i tilskudd og det som skal reduseres. For husholdningene, derimot, er tilskuddet en viktig påskjønnelse for at de tar ansvar og bidrar til det grønne skiftet.
Vi må øke satsingen på energieffektivisering og egenproduksjon i Norge hvis vi skal nå våre klimamål uten å forbruke natur. Den strømmen vi sparer i boligene våre kan brukes til å fase ut fossil energibruk i transportsektoren og industri.
Våre konkrete innspill er at vi ønsker en dobling av Enovas støttesatser for energitiltak i husholdningene. I tillegg må borettslag og sameier bli egen målgruppe i Enovas program. For denne gruppen ønsker vi også at det innføres en landsdekkende støtteordning for ladeinfrastruktur.
Hovedhensikten med Enovatilskuddet er å gi starthjelp til gode løsninger som trenger et puff for å etablere seg i markedet i omstillingen mot et nullutslippssamfunn. Vi har fortsatt en lang vei å gå!
Her kan du lese mer om hvilke støtteordninger som endres
Nyeste nyheter
- En gladnyhet for naturen!
- To gode nyheter fra Mosvatnet
- Ville fylle fjorden med oppdrett. Nå settes foten ned
- Urovekkande utsikter for naturen i Rogaland
- Nå står kampen om vindkraft i Sirdal
- Smertegrensen for villreinen i Ryfylke er overskredet. Nå kan det bli enda verre
- Nye detaljer for gruveplanene som vil rasere store naturområder
- Vellykket Vassdragstreff i Suldal
Skadene i Røldal og Suldal må rettes
12. februar 2021
For 60 år siden bygde Norsk Hydro ned vann og vassdrag i Røldal og øvre Suldal for å skaffe til veie kraft til aluminiumsverket på Karmøy. Den gang ble det ikke stilt krav til skånsom utbygging og inngrepene har ført til negative konsekvenser for naturen og dagliglivet til røldølene.
Årsmøte 16. mars
25. februar 2021
Tirsdag 16. mars avholdes årsmøtet i Naturvernforbundet i Rogaland. Sakspapirene finner du i denne artikkelen.
Kontaktinfo
Post: Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger
Besøk: Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger.
Inge Steenslands hus, Henrik Ibsensgate 61, 4021 Stavanger
Telefon NiR: 966 10 221
E-post: rogaland@naturvernforbundet.no
Åpningstid kontoret: 08.30–15.30
Telefon BVJ: 977 12 253
E-post: hanne@bvj.no
Telefon utleie: 977 94 816
E-post: utleie@mostun.no
Kontonummer drift: 1503 80 05879
Giverkonto (naturvernfadder): 3201 41 63327
Organisasjonsnummer: 971 339 993