Hummeren må beskyttes bedre!
Årets hummersesong er i gang, og det fiskes på en rekordlav bestand som har vært synkende siden 1945. Det er på tide at regelverket skjerpes, at vi lar de store hummerne gå, og at det settes en effektiv stopper for det ulovlige fisket. Tallenes tale er krystallklar, hvis vi vil ha mer hummer må vi gjøre noe med måten vi forvalter den på.
Forfatter: Stein Johan Warland, styremedlem i Naturvernforbundet i Rogaland. Foto: Rudolf Svensen
Noen ganger kan det være vanskelig å peke på en enkelt årsak til at en art går tilbake, som en ser med det rekordlave hummerfisket i år, og ofte er bildet sammensatt. For hummerens del er det derimot enkelt; det er ikke stigende havtemperaturer eller endringer i økosystemet som årsaken til at den sliter, men et altfor sterkt fiskepress over altfor lang tid. Det er altså måten vi har forvaltet hummeren på som har ført til den sørgelige tilstanden hummerbestanden nå er i.
Overfiske er årsaken
Det er opprettet 40 reservater der hummeren er totalfredet hele året, og utviklingen av hummerbestanden inne i reservatene viser med all tydelighet at det er fisket som hindrer bestanden i å bygge seg opp igjen.
I et hummerreservat i Tvedestrand ble bestanden doblet på fire år, og man ser en lignende utvikling i de andre hummerreservatene. Ikke bare blir det flere hummere, men andelen store individer øker også. Disse er spesielt viktige for rekrutteringen da en hummer på 40 cm produserer 40.000 egg, mens en på 25 cm kun produserer 7000. Store hanner er også viktige da de er i stand til å befrukte flere egg og kan gi hunnene den beskyttelsen de trenger i forbindelse med paring og skallskifte.
Tallenes tale er krystallklar, hvis vi vil ha mer hummer må vi gjøre noe med måten vi forvalter den på.
Hummeren starter livet som en liten larve som driver med havstrømmene. Etter ca. fire uker vil den søke mot bunnen, og yngelen, som den kalles i dette stadiet, vil finne seg et trygt gjemmested. Hummeren går nå i dekning i noen år, men når den blir større og mindre utsatt for å bli jaktbytte, vil den være mer frempå. Hummeren blir kjønnsmoden når den er mellom 5 og 13 år gammel, og den er svært stedbunden når den først har funnet seg et egnet leveområde. Hunnene bærer de befruktede eggene under halen i omtrent et år før de klekkes. Hummeren kan bli svært gammel, man antar at den kan bli opp mot 70 år.
Utviklingen i hummerbestanden
Hummerbestanden har sunket kraftig siden 1945. På 1950-tallet måtte man i gjennomsnitt sette fem teiner for å få en hummer, mens man i dag må sette tolv.
Nedgangen i hummerbestanden vises også i hvor mye hummer som har blitt tatt opp i ulike år. I 1932 ble det tatt 1300 tonn, i 1960 hadde fangsten sunket til 790 tonn, og siden 1987 har det årlige uttaket ligget på mellom 30 og 60 tonn (49 tonn i 2018).
Tiltak for å styrke bestanden har ikke hatt ønsket effekt, og årets lave bestand er en indikasjon på at trenden ikke vil snu med dagens regelverk.
Mange faktorer påvirker hummerbestanden; både fangst, temperatur, hvor mange larver som produseres og hvor mange av dem som overlever vil ha betydning.
Hvor mange larver som kommer seg gjennom den første og kritiske fasen i livet, avgjøres av faktorer som vi ikke kan gjøre så mye med. Men hvor mange som produseres og hvor mye voksen hummer som overlever fra et år til det neste – det kan vi påvirke.
Svært mange ulovlige teiner
Holdningene som altfor mange fritidsfiskere har i forhold til regelverket er et sorgens kapittel, og andelen hummer som tas ulovlig er skammelig høy. Bare to uker ut i årets sesong var det blitt beslaglagt 1600 ulovlige teiner, og det er halvparten av alle som ble kontrollert. I tillegg tas hummer ofte som bifangst utenfor sesongen, og sjansen for å bli tatt er dessverre minimal da ulovlige fiskeredskaper naturlig nok er umerkede slik at eieren vanskelig kan oppspores.
Regelverket er klart og lett forståelig for alle, så ulovlig satte teiner skyldes ikke uvitenhet. Det er nedslående at så mange gir blaffen, og det viser at kjennskap til regelverket og holdningskampanjer ikke er tilstrekkelig.
Hva gjør vi nå?
Regelverket er blitt skjerpet de siste årene, for eksempel ved at det er innført et maksimumsmål på 32 cm fra Lindesnes og østover til svenskegrensen. Det er tatt noen steg i riktig retning, men den fortsatt negative utviklingen i bestanden tyder på at fiskepresset fortsatt er for sterkt.
Regelverket bør endres slik at maksimumsmålet på 32 cm gjelder langs hele kysten. Vi vet at stor hummer av begge kjønn gir et betydelig større bidrag til bestanden enn mindre individer, og de bør derfor slippes ut igjen.
Det bør opprettes flere hummerreservater. Reservatene vil fungere som fristeder for hummeren, og en større hummertetthet der vil øke rekrutteringen av hummer også utenfor vernesonene.
Det ulovlige fisket er betydelig og må stoppes. Det er svært viktig at det bevilges nok midler til at det kan gjennomføres effektivt oppsyn, etterforskning og straffeforfølgelse av personer som fisker ulovlig.
Hummerfisket må være bærekraftig. Det vil si at fisket ikke skal påvirke bestanden negativt.
Sitat:
En yrkesfisker setter ut en ulovlig hummer. Men fritidsfiskere viser ikke samme lovlydighet – halvparten av kontrollerte teiner i høst var ulovlige.
Nyeste nyheter
- Mostun-tilbud rammes av budsjettkutt
- Gripende og engasjerende om vindkraft
- Stadig fleire melder seg inn i Naturvernforbundet
- Vindkraft i Rogaland: Hva skjer nå og hva betyr det for deg?
- Flott dagstur til Brekko
- Enorm oppslutning om fakkeltog
- Nå blir det lokallag i Dalane
- Stor interesse for skog i Rogaland!
20 år med dugnad på Store Marøy
14. oktober 2019
I år er det 20 år siden Store Marøy fikk sin første skjøtselsplan. Året etter startet et fåtall ildsjeler det møysommelige og tidkrevende arbeidet med å rydde øya for skog og kratt. Øya var sterkt preget av mer enn 40 år uten beitedyr og skjøtsel. Den siste familien flyttet fra Marøy i 1957.
Basehoppere har også bein å gå på, som alle andre som vil til Kjerag
11. november 2019
Mens basehopperne er bekymret for at de må gå i to–tre timer til Kjerag, er vi bekymret for naturen langs Lysefjorden.
Kontaktinfo
Post: Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger
Besøk: Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger.
Inge Steenslands hus, Henrik Ibsensgate 61, 4021 Stavanger
Telefon NiR: 966 10 221
E-post: rogaland@naturvernforbundet.no
Åpningstid kontoret: 08.30–15.30
Telefon BVJ: 977 12 253
E-post: post@bvj.no
Telefon utleie: 977 94 816
E-post: utleie@mostun.no
Kontonummer drift: 1503 80 05879
Giverkonto (naturvernfadder): 3201 41 63327
Organisasjonsnummer: 971 339 993