Hvis teknologi gjør jakten stadig mer effektiv, kan balansen i naturen forrykkes. Illustrasjonsfoto: Pexels
I tidligere tider hadde dyr og fugler et vern i mørke og kamuflasje i dagslys. Dette er i ferd med å svekkes av teknologi og utvikling.
Nå jaktes det med hjelp av både viltkamera og termiske (varmesøkende) kikkerter. Det fører til mer effektiv felling av dyr og fugler i naturen. Mørkets beskyttelse fjernes, kamuflasjens verdi svekkes og effektiviteten øker betydelig. Når dyrenes siste gjemmesteder oppdages, blir det samlede presset på naturmangfoldet intensivert.
– Folk spør hva som skjer, de hører skudd i mørket, blant annet rundt turstier, og er bekymret. De varmesøkende kikkertene bruker varmestrålingen og måler temperaturen i stedet for vanlig lys. Denne teknologien ser varme, men ikke alltid hele situasjonen. Jegerne kan dermed «spotte» dyra der de ellers ikke vil finne dem, og kan skyte uten å være nær nok til å vurdere situasjonen grundig. Men det som jegeren ser i kikkerten kan være av varierende kvalitet. Vi vet at jaktulykker skjer. Vi vet at det skytes husdyr ved feiltakelse, både sau, kyr og hest. Og hva med mennesker i terrenget? Den nye jakten i mørket er også en sikkerhetsdebatt, som det bør settes søkelys på, påpeker Lars Rune Hamre fra Moi, som er styremedlem i Naturvernforbundet i Dalane.
Bruk og montering på våpen er underlagt bestemmelser. Men termiske spottere og håndholdte enheter som brukes til å lokalisere dyr er i praksis lett tilgjengelig. Begge deler kjøpes uten reguleringer over disk fritt. Da melder spørsmålene seg: Hvem skal håndheve regelverket? Hvordan skal bruken kontrolleres i praksis? Hvor går grensen mellom lovlig og ulovlig bruk?
De fleste andre land i Europa har ikke denne typen teknologisk jakt som nå er i ferd med å bli vanlig i Norge. England skal riktig nok nylig ha gitt tillatelse til å jakte hjortedyr med termisk nattkikkert, men da med svært strenge regler. I Norge kan alle som har jaktlisens på hjortedyr bruke termisk kikkert uten større begrensninger.
Termisk kikkert på jaktrifle blir også sett på som en gavepakke til jegere med ulovlige hensikter. Jakt i mørket med lyddemper og termisk kikkert gjør tjuvjakten enklere. I mange land i Europa ønsker en å begrense den ulovlige jakten ved nettopp å forby bruk av termisk kikkert.
– Med nedbygging av villmark, flere veier, motorferdsel, jagende hunder, flere jegere og nå varmesøkende kikkerter og spottere som ser på lange avstander, står naturen tilbake som den store taperen, kommenterer Lars Rune Hamre.
Han viser også til at det i Sør-Norge er bekymring for bestander av elg og hjortevilt, med sykdom og underernærte dyr: – Flere peker også på press på rype og annet fuglevilt. Når spottere kan oppdage ryper og andre fugler som trykker, og får de til å lyse opp som lyspærer, bør enhver forstå at dette kan gå feil vei.
– Også rovvilt brukes som argument. Det sies at termisk teknologi trengs for rev og predatorjakt. Ja, det argumentet brukes. Men det brukes også til å legitimere en bredere utvikling. Det heter at vi skal høste av naturens overskudd, når naturen har tatt sitt. Nå vil en helst fjerne de dyreartene i naturen som forsyner seg av jaktbare arter, og ha alt selv. Hvis en teknologi, som opprinnelig er militær, gjør jakten stadig mer effektiv, kan balansen forrykkes. Det må vi våge å diskutere, legger Hamre til.
Ikke alt som er teknologisk mulig bør tas i bruk, påpeker Lars Rune Hamre: – Vi må se sammenhengene: mindre villmark, mer forstyrrelse, mer teknologi, mer egoisme og mer press. Er dette fortsatt jakt på naturens premisser? Eller har vi flyttet grensene for langt?
