Fra årsmøtet som ble arrangert torsdag 26. mars.
Naturvernforbundet i Rogaland fortsetter med samme styremedlemmer som i fjor. Det ble klart på årsmøtet torsdag kveld.
På årsmøtet, som fant sted i Inge Stenslands hus på Mostun natursenter, var 15 av fylkeslagets totalt 3050 medlemmer til stede. Flere av dem var fra lokallagene.
Den eneste endringen i styresammensetningen er at Roy Høibo fra Suldal erstatter Else Marie Svanæs som varamedlem. Det nye styret består av Erik Hammer, styreleder (ikke på valg), Kjetil Nilsen (gjenvalg for to år), Ingeborg Vrenne (gjenvalg for to år), Wenche Skorge (ikke på valg), Hugh Clarke (ikke på valg), Lena Forgaard (ikke på valg).
Varamedlemmer er Maria Sæbjørnsen (gjenvalg), Stein Johan Warland (gjenvalg), Roy Høibo (ny) og Randi Storhaug (gjenvalg).
Valgkomiteen for 2026 består av Erik Thoring (ny), Heidi Bjerga og Ellen Jepson.
Tre årsmøteuttalelser
Under møtet ble det vedtatt tre årsmøteuttalelser om ulike tema. To av dem er det planen å fremme for landsmøtet til høsten:
Ikke la ny E39 rasere naturen!
Den anbefalte traséen for ny firefelts E39 mellom Bokn og Bømlafjorden vil ifølge planforslaget medføre omfattende inngrep i urørt natur, skog, myrområder og landbruksarealer over en strekning på nesten 60 kilometer. Som følge av dette tiltaket er det estimert at minst 4000 dekar natur i Nord-Rogaland vil gå tapt. De negative konsekvensene av en slik vei er enorme.
Naturvernforbundet mener at forslaget om firefelts motorvei på strekningen Bokn-Bømlafjorden strider mot sentrale internasjonale forpliktelser om naturbevaring og klimamål. Vi mener at veimyndighetene i stedet bør satse på utbedring av eksisterende trasé, og gå bort fra planene om en gjennomført firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t. Det bør går an å bygge en bedre og mer trafikksikker E39 gjennom Nord-Rogaland uten å velge en løsning som forsyner seg grovt av naturen.
Bymarkene må sikres ved lov
Bynær natur utsettes for stadig større press og bygges ned bit for bit. Samtidig medfører mer urbanisering økt behov for tilgang til gode friluftsområder rundt byene. Behovet for å sikre og bevare bymarkene er større enn noen gang og øker år for år.
Naturvernforbundet har lenge arbeidet for vern av bynær natur. I 2015 vedtok landsmøtet uttalelsen «Vern bymarkene med egen lov», og i 2024 ble uttalelsen «Lovfestet vern av bynaturparker» vedtatt.
Forum for natur og friluftsliv Rogaland, Hordaland og Agder ba i høringsuttalelse i 2024 Klima- og miljødepartementet å starte en prosess for å gjøre prinsippene i Markaloven gjeldende for andre bymarker i landet.
Naturvernforbundet i Rogaland oppfordrer sentralstyret, i samarbeid med aktuelle fylkes- og lokallag, til å intensivere arbeidet for vern av bymarkene ved lov overfor regjeringen.
Datasenter-veksten legger sterkt press på naturen
Naturvernforbundet i Rogaland (NiR) er sterkt kritisk til de mange planene om utbygging av datasentre. Datasentrene vil legge et massivt press på natur og matjord. Sentrene er arealkrevende og forbruker samtidig store mengder kraft.
Spillvarmen brukes som regel ikke, og kapasiteten ved datasentrene vil langt overgå den kapasiteten som Norge selv har bruk for. Vi forbruker store mengder norsk kraft på å drive datasentrene, kraftproduksjon som i utgangspunktet har ødelagt store naturområder. Det legges nå stadig større press på naturen i form av nye utbygginger og hardere effektkjøring av gjeldende kraftproduksjon.
Myndighetene bør derfor sørge for langt sterkere styring og prioritering av hva kraften skal brukes til, og en restriktiv regulering av datasenterbransjen.
Samtale med gode innspill
Selve årsmøtet ble gjennomført på om lag en time. Etterpå var det servering og et innslag med temaet «Hvordan gjør vi en best mulig jobb for naturen i Rogaland?» Innledning var ved styreleder og daglig leder, med påfølgende samtale med gode og konstruktive innspill fra salen.
Her kan du lese mer om fylkeslagets arbeid i 2025: Årsrapport NiR for 2025
